Hvorfor Helserevolusjon?

Vårt syn på helse må utfordres. Vår forståelse av kroppen og hvordan den fungerer må opp til revisjon. Revolusjonen starter i det små. I dine og mine hverdagsvalg.

På min vei til bedre helse har jeg blitt kjent med flere dyktige leger og behandlere. Jeg har, som dem, tro på at en helserevolusjon er påtrengende nødvendig i verden i dag. Vi trenger å endre vårt syn på hva helse er, på hva sykdom er og på hva vi kan og bør gjøre for å ivareta optimal helse.

Altfor mange mennesker går i dag rundt med redusert livskvalitet, plager og vondter som de ikke vet hva de skal gjøre med. Og alt for mange får ikke hjelp av legen sin. Jeg brenner for at flere skal innse og oppleve at det finnes andre veier å gå enn bare symptombehandling, og at de selv kan ta grep som kan gjøre en stor forskjell.

Etter mitt syn er det nettopp det ensrettede fokuset på symptombehandling som er den største utfordringen når man først har blitt syk, og som hindrer mange i å bli friske.

Jeg mener ikke at medikamenter ikke har sin plass. Problemet oppstår når det tys til medikamenter som første og eneste løsning, slik det ofte gjør i dag, og at enkle løsninger hindrer oss i å grave dypere for å ta problemene ved roten.

Grunnen til at jeg mener vi trenger en helserevolusjon bunner i to punkter; vi blir stadig sykere og vi sliter med å bli friske.

Er vi egentlig så syke?

Jeg blir ofte møtt med det spørsmålet. Det er tydelig at mange tenker at verden er ”bedre” i dag enn noensinne. Og det er nok også riktig på mange måter. Ny innsikt og teknologi har gitt oss forutsetninger som vi før bare kunne drømme om. Det er også helt riktig at mange sykdommer som tidligere var et problem, ikke lenger er det, iallefall i den vestlige, industrialiserte verden. Dette kan vi blant annet takke moderne legevitenskap for.

Men samtidig som mange sykdommer har minket i utbredelse, har andre økt, og nye diagnoser kommet til. Vi ser at såkalte livsstilssykdommer øker, slik som diabetes 2, og fedme/metabolsk syndrom/insulinresistens. Vi ser at ulike former for kreft øker. Og særlig ser vi at kroniske sykdommer, autoimmune lidelser, samt psykiske lidelser og diffuse diagnoser som utbrenthet, øker.

Slettes ikke alle av disse er akutt dødelige for oss. Allopatisk medisin har mange remedier for å holde døden unna. Derfor ser vi også at levealderen har økt. Men lang levealder og livskvalitet går ikke nødvendigvis hånd i hånd, så det å kun se på levealder gir ikke noe nyansert bilde av helsetilstanden vår.

De kroniske lidelsene er i aller høyeste grad med på å forringe livskvaliteten vår. Smerter, manglende energi og depresjon er med på å sette mange utenfor arbeidslivet. Vi overlever kanskje, men til hvilken pris?

Tallene taler for seg selv; det står ikke bra til med helsa, og Norge er dessverre ikke noe unntak. Her er noen tall fra Geelmuydens bok, «Sannheten på bordet»:

  • Nærmere 700.000 nordmenn har eller står i fare for å utvikle diabetes
  • Ikke noe sted i verden er det flere barn som får påvist sukkersyke
  • 400.000 anslås å lide av depresjon
  • 320.000 nordmenn forventes inneævrende år (2013) å bli undersøkt eller behandlet for hjerte- og karsykdom
  • Halvparten av den norske befokning regnes som overvektig
  • Allerede i 2006 ble det klart at unge norske menn har den dårligste sæden i Europa
  • Forskning viser at så mye som hvert syvende par opplever ufrivillig barnløshet
  • Nesten en tredjedel av det norske folk er i øyeblikket på trygd

Geelmuyden skriver:
«Vi liker å tro at Norge er et foregangsland innen helse, trygg mat og bærekraftig livsstil… Sannheten er dessverre at nordmenn har en høyere forekomst av kreft i prostata, testikkelkreft, tarmkreft, hudkreft, diabetes, MS, hoftebrudd, benskjørhet, kronisk smertediagnose, fibromyalgi, ryggplager, astma, psoriasis og allergier enn noen andre land.»

Andre steder kan vi lese:

 «Livsstilssykdommer øker i forekomst i industrialiserte land der folk lever lenge. Eksempler på livsstilssykdommer er koronar hjertesykdom (hjerteinfarkt og angina), hjerneslag, høyt blodtrykk, visse typer kreft, type 2-diabetes, KOLS, benskjørhet, depresjon, medikamentmisbruk, overvekt, artrose, hiv/aids.» (Norsk Helseinformatikk)

«Sykdommer relatert til livsstil forårsaker mellom 70 og 80 prosent av norske dødsfall.
I Norge skyldes nesten fire av fem dødsfall hjerte- og karsykdommer og kreft, som stort sett kan relateres til livsstil, skriver Vårt Land.»

«Årlig dør 36 millioner på verdensbasis på grunn av dårlige livsstilsvaner og usunt kosthold. En av fire av disse rekker ikke å fylle 60 år, viser tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO).»

Så selv om mye er «bedre» i dag, i form av bedre utbygget helsesystem, akuttmedisin og antibiotika, så har vi fått helt andre former for sykdommer, både som tar liv, og som forringer helsekvaliteten betraktelig mens vi lever, hos stadig yngre mennesker. Jeg mener vi kan slå fast med sikkerhet at den generelle helsa har en nedadgående kurve.

Så da gjenstår spørsmålet; hvorfor?
Jeg tror svaret er sammensatt, men at kjernen i problemet kan oppsummeres, om enn noe forenklet, slik: samfunnsstrukturen og teknologien har vokst så raskt at kroppene våre har ikke klart å holde følge. De belastningene som det moderne samfunnet utsetter oss for, er vi rett og slett ikke rustet til å takle på en optimal måte.

Forurensning av luft og vann, sprøytemidler, bruk av antibiotika og medikamenter, kjemiske vaskemidler og hudpleieprodukter fulle av hormonforstyrrende stoffer. Lista over stoffer er lang. Flertallet av disse stoffene ble vi ikke utsatt for 200 år tilbake. Vi har levd i millioner av år uten denne eksponeringen, for deretter å få ”alt” over en periode på bare drøye 100 år. I tillegg har mange en hverdag med mye stress; tidsklemme, forventningspress, prestasjonsangst.

Jeg synes overhodet ikke det er rart at kroppene våre reagerer!

Hvorfor blir vi ikke friske?
Finnes det ikke medisiner mot sykdom?

Hos den jevne befolkning er det relativt stor tiltro til helsesystemet og moderne medisin. Antagelsen er at leger hjelper oss å bli friske når vi har blitt syke og at Norge er en velferdsstat med godt utbygget, moderne helsesystem – et sikkerhetsnett som er der for oss når vi trenger det. Det er dessverre ikke alltid så enkelt.

Hvordan sykdom oppstår
Kroniske diagnoser tar gjerne årevis å utvikle. Mange og sammensatte faktorer kan ha spilt inn. Ingen enkeltpille kan fjerne disse belastningene fra kroppen over natta, eller rette opp mangler på næringsstoffer som har oppstått over lang tid.

Ofte sidestiller vi fravær av symptomer med at vi har blitt «friske». Dessverre er det gjerne slik at de samme årsakene som har ført til ett symptom, ofte fører til flere ulike symptomer og lidelser på sikt. Det hjelper derfor lite å bare maskere symptom x eller y. Så lenge de underliggende årsakene ikke blir adressert, vil disse fortsatt ”leve” i beste velgående og fortsette å gjøre ugagn i kroppen.

Den allopatiske medisinen kommer til kort
Det vi ser er at den allopatiske medisinen (også kalt skolemedisin), som det vestlige helsesystemet i stor grad er bygget på, kommer til kort når det gjelder å behandle og kurere kroniske lidelser. Innen kirurgi og annen akuttmedisin får den til svært mye, men kronisk sykdom og mer diffuse og/eller sammensatte diagnoser, er en langt større utfordring.

Stadig flere opplever at fastlegen ikke kan hjelpe dem, og at de primært blir tilbudt smertelindring og andre medikamenter for å adressere symptomer, mens årsakskartlegging og forebygging ikke får stor nok plass.

Standard blodprøver gir bare et delvis bilde av den reelle tilstanden til pasienten. I tillegg vektlegges ernæring lite, tarmflora har lenge vært undervurdert, biokjemiske årsaker til psykiske symptomer har vært lite anerkjent, for å nevne noen av problemområdene.

I tillegg til de skolemedisinske prinsippene, er systemet i seg selv en utfordring. Det offentlige helsevesenet gir liten tid for lege og pasient til å se på de nødvendige faktorene for å finne nettopp årsakene til sykdom. Hvordan kan man forvente å finne hva som egentlig ligger til grunn for et symptom når man knapt har et kvarter til rådighet? Komplekse og sammensatte årsaker tar ofte tid å nøste opp i, naturlig nok.

Helserevolusjonen starter med deg!