Nå er norsk frukt- og grønt på sitt beste! Ikke bare smaker maten best når den er kortreist, men den har også maks næringsinnhold. Ikke minst støtter det opp om norske bønder og produsenter, og er med på å sikre et livsgrunnlag for disse.
Bøker til inspirasjon
Jeg har alltid vært fascinert av hvordan vi har brukt naturen og hvordan vi har funnet løsninger for å livnære oss under ulike forhold. Da jeg var lita jente kunne jeg sitte i lange stunder og studere de fargerike tegningene i barneboka “Hjemme på vidda”, som ga oss et innblikk i Marit-Ingas liv på Finnmarksvidda. De garvet skinn, lagde innmatpølse og blodpannekaker. De lagret maten på finurlig vis for å hindre at rovdyr fikk tak i den. De flyttet rundt etter behov, fulgte reinen og bodde i trivelige, lune lavvoer.
Da jeg ble litt eldre leste jeg bøkene om Hellerfolket på norskekysten for flere tusen år siden. Hvordan de jaktet, utnyttet hele dyret, lagde redskaper og alt de trengte for å overleve.
Deretter sto Jordens Barn for tur, om Ayla, steinalderjenta som levde i flere år i en dal helt for seg selv og var nødt til å bruke all sin list og kunnskap for å overleve. Hennes kunnskap om urter og vekster både som mat og medisin inspirerte meg stort, som 13 år gammel byjente!
Konseptet “sjølberging” har interessert meg siden, og jeg finner stor glede i å se til gamle tradisjoner og prinsipper, selv i mitt veldig-langt-fra-sjølbergede-liv i Oslo by.
Konservering av mat
En sentral tradisjon, som tidligere var livsnødvendig, er konservering av mat. Før eksportens og supermarkedenes tidsalder, var folk prisgitt maten som var tilgjengelig i området der de levde. Handel og bytting er riktignok en gammel tradisjon, men likevel kan det ikke sammenlignes med hvordan vi har det i dag.
Av nødvendighet lærte folk seg hvordan de kunne få sommerens grøde til å vare så lenge som mulig, for å øke sannsynlighetene for å overleve vinteren.
Og fermentering, eller melkesyregjæring, har blitt populært igjen de siste årene – nesten trendy! Ikke så mye grunnet nødvendighet av å konservere maten, men kanskje primært på grunn av ny innsikt i viktigheten av levende mat som støtter tarm og fordøyelse – og kanskje også grunnet en fascinasjon over gamle tradisjoner, og et ønske om å ivareta dem.
Prioriter norsk mat når du kan!
Uansett om man dykker ned i disse teknikkene eller ikke, så er det likevel på sin plass med en oppfordring til oss alle om å prioritere norsk, kortreist mat når vi kan – og høsten er en utmerket mulighet!
Matstreif på Rådhusplassen har akkurat gått av stabelen igjen, og REKO-ringen har begynt å få feste her i Oslo, med utlevering flere steder. Det bugner av egg fra lykkelige høner, gressfora kjøtt og pølser, ost, rømme, smør, honning og selvsagt sesongens avlinger; bær, potet, gulrot, kål, løk, plommer – og norske epler!
Jeg har hatt skikkelig plommebonanza i det siste og hele familien har kost seg med nydelige, søte, usprøyta plommer fra Sjødalstrand gård. Men også på matvarebutikkene tar de inn masse norske varer nå, og jeg fant en stor pose supergode epler på Rema!
Tørk frukten!
Når vi blir lei av ferske plommer, lager jeg svisker av resten ved å tørke halve, utsteinede plommer på ca 60 grader i dehydratoren min.
Epler kan du kutte i skiver, strø på kanel og tørke på samme måte, så har du populær eplechips!
Jeg kjøpte min Excalibur dehydrator i 2012 tror jeg, og det har virkelig vært en fin investering! Den kan brukes til konservering av mange typer mat. Du kan selvsagt også tørke frukt i ovnen! Her finner du tips til fremgangsmåte for svisker.
Eplekraut
I går lagde jeg surkål i diverse varianter av norsk hodekål, deriblant eplekraut med diverse tilsetninger. Noen med gulrot, noen med selleri, noen med anis, fennikelfrø eller karve. Og en med rosiner og kanel!
Slik lager jeg eplekraut:
1 kålhode, ca 1,3 kg (gjerne øko, eller fjern de ytterste bladene)
2 epler
6 ts godt uraffinert salt
Evt. fennikelfrø
Jeg finhakker kålen. Du kan bruke kjøkkenmaskin, men jeg elsker å kutte, så jeg gjør det for hånd. Blir som en liten meditativ greie (så sant jeg har tid da…). Skrell og riv eplene grovt eller finhakk.
Kna inn saltet og la det stå i ca 10 minutter. Kna innimellom, til massen faller sammen og det kommer ut en del saft.
Bland inn ønsket krydder eller andre grønnsaker.
Stapp massen tett ned på helt rene glass med lokk (tette, type norgesglass). Press ned til det legger seg et lag væske på toppen, og legg på et rent kålblad på toppen slik at kålen holdes ned under væsken. Lukk, legg gjerne over et kopphåndklede som skjermer for lys, og sett på benken i 2-8 uker.
Smak underveis og press evt ned kålen på nytt hvis den går opp over væsken, så det ikke danner seg mugg. Følg med hver dag. Går det bra de første 1-2 ukene, så går det som regel greit hele veien, er min erfaring.
Sett kjølig og mørkt når du har fermentert så lenge du ønsker og smaken passer deg. Jeg bruker kjelleren til dette.
